Jona -flukt og frukt
(fritt etter IB-Ingen Betingelser; 17.-18.juli)
-flukt
Jona 1,1-3 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og det lød så: 2 "Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!" 3 Men Jona gjorde seg klar til å rømme for Herren til Tarsis. Han drog ned til Jaffa og fant et skip som skulle dit. Så betalte han for reisen og gikk om bord. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren.
Har du prøvd å flykte fra Gud noen gang?
OK, du har sikkert ikke fått et budskap som Jona fikk. Men kanskje du hadde en klar fornemmelse av hva du skulle gjøre, men ikke hadde lyst. Kanskje av frykt, eller fordi du tvilte, eller mente at det ikke var verd strevet..
Iblant gir Gud et menneske en oppgave. Hvordan har gjør det er opp til Ham. Han kan si det direkte, eller Han kan la bevisstheten om nødvendigheten vokse fram i et menneskes tanker. Han kan også formidle kallet sitt på en eller annen dramatisk måte. Så kommer det an på din reaksjon. Moses hadde diverse "forsvarsmekanismer," før han motvillig lot seg bruke. Jesaja reagerte først med skrekk, når han så seg selv innfor Guds hellighet. Men etter å ha blitt renset fra synd, var han villig til å la seg bruke. Jeremia unnskyldte seg med at han var for ung, før Gud gav ham et budskap. Jonas reaksjon var: -dette går ikke. Jeg er for feig eller gidder rett og slett ikke, og så prøvde han å flykte.
For deg som ikke kjenner historien, kan vi ta et kort referat. Det kom en sterk storm og sjømennene prøvde finne ut hvorfor. De kastet lodd, og loddet falt på Jona. Han ble ofret for at de andre skulle overleve. Han ble kastet på havet, og Gud lot det komme en stor fisk og sluke Jona. Han var i fiskens buk 3 døgn. Da han bad til Gud, ble han reddet ved å bli spyttet på land. Dette ser vi kristne som et forbilde på Jesu tre døgn i dødsriket. Etter det dro han til Ninive, som var det Gud hadde bedt ham om opprinnelig.
Du er sikkert ikke så dum at du tror du kan flykte fra Gud sånn geografisk, f.eks til det øde Finmark eller det myldrende Oslo. (Vits: En Finmarking betrakter Oslo som avsides) Poenget er at til slutt finner Gud deg likevel. Du kan flykte til de fjerneste steder på denne kloden, eller flykte på annen måte.. Uansett vet Gud hvor du er og ønsker å ha med deg å gjøre. Han trenger seg likevel ikke på, Han respekterer vår vilje.
Grunner til å "flykte fra Gud," kan variere for ulike mennesker: det kan være alle bekymringene du sleper rundt på, all synden som får deg til å føle deg dårlig og skitten. Evt. et dårlig selvbilde som feilaktig, får deg til å tro at Gud liker deg like lite som du selv gjør. Om vi ikke flykter, kan noen likevel gjemme seg for Gud- prøve være passive og anonyme.
Men til deg og meg som flykter eller prøver skjule oss for Gud: Det nytter altså ikke! Gud vet hvor vi er både geografisk og mentalt. Siden han likevel finner oss, skulle vi ikke da like gjerne flykte eller gjemme oss like inn i favnen Hans?
Sal 139,16: Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.
- og frukt
Jona 3,3: Jona stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang. Jona 3,10-4v1: De vendte om fra sin onde ferd, og da Gud så det, endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet..
Jona 4,1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm.
Jona hadde fått i oppdrag å forkynne dom og straff over den ugudelige byen Ninive. Han hadde først prøvd å flykte fra Gud, men Gud hentet ham inn og han gjorde til slutt som han ble bedt om. Jona var forferdet over Ninives ugudelighet, og syntes straffen var helt på sin plass. Han undret seg nok over innbyggernes forferdelige synd, og tenkte nok at det var jamen på tide at straffen kom. De fortjente det jo! Etter å ha ropt ut dommen, satte han seg godt til rette under et tre for å se at Gud straffet disse ugudelige menneskene.
Gud måtte vise Jona at det var ikke hans vilje at menneskene måtte dø. Han lot treet Jona satt under dø, og det voldte Jona stor sorg. Likevel ville Jona at Ninive med over 120.000 mennesker med smått og stort skulle gå under. Det er ikke fritt for at Jona tar seg litt komisk ut. Komisk og ikke særlig sympatisk! Han burde vel være glad over at hans misjon lyktes: folkene omvendte seg jo! Det virker ikke som nestekjærligheten var særlig sterkt utviklet hos ham.
Jona virket komisk, brutal og nesteUkjærlig. I blant må jeg innrømme jeg kan tenke på samme måten. Det er så mye drap, voldtekter, bortføringer og umenneskelige atskillelser samt selvpåførte plager. Jeg gleder meg til at Gud en gang gjør slutt på det alt sammen. Gud har også sendt oss for å be mennesker vende om fra et ugudelig liv til en barmhjertig Gud. Gud er nådig mot alle som omvender seg, om det så er de verste av de onde. Det kan irritere meg. Etter menneskelig tankegang finnes det gjerninger som er så onde at de ikke fortjener tilgivelse. Om mennesker får sin straff av rettsvesenet, kan de likevel være tilgitt av Gud.
Å, jeg komiske, brutale og nesteUkjærlige menneske! Hvem er jeg, at jeg dømmer? Skulle jeg ikke mye heller glede meg over at Gud er så nådig og barmhjertig, at Han skåner meg?
Luk 11,32: Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!
Nedskrevet av Asbjørn Lund.